Om glede og uro som går hånd i hånd

– og valget om å stå i det –

Lørdag morgen kunne jeg endelig våkne igjen til en deilig sommerdag ved Elddis, retrovogna vår, som står i havgapet på Vest-Karmøy. Denne plassen som ble så viktig for meg i sorgen etter Terjes død og i arbeidet med boka «Fasetter av sorg». Den ble rett og slett min største ressurs.

I den gode morgenstunda ved Elddis kom det et nytt dikt til meg. Det skildrer noe av det som skjer i livet mitt for tiden, og jeg fikk lyst å dele det og reflektere litt rundt det.

UROA

insekta som surrar
bølgjene som rullar
sommarfuglens fargeleikande
vengjeslag som opnar augo mine
horisonten som hjarta landar i
slik at sjela finn stien
og kan seia
me er heime her

og likevel den uroa
som ikkje heilt slepp taket

men litt lettare er det her
å våga tru på vegen
eg vil gå

Etter at boka ble publisert har jeg «kommet ut i verden igjen», etter halvannet år med mye fokus på ro og skriving, og gjennom det å finne tilbake til livet. Det har vært fantastisk fint å få dele boka med dere der ute, og ikke minst holde foredrag og gjennom det møte folk hjerte til hjerte. Jeg ville ikke vært et eneste av disse hjertemøtene foruten.

Samtidig har det vært krevende, ikke på grunn av temaet, som mange tror, men på grunn av økonomiangst. Ida og jeg har tatt stor økonomisk risiko med boka, og det er enda en lang vei å gå før vi er «break even», og det tar tid å bygge opp økonomi i de prosjektene vi nå har satt i gang.

Det jeg skriver om her er velkjent for mange gründere og frilansere, en uro fordi vi ikke har garanti for fast lønn inn på konto. Vi står mye av tiden i skjæringspunktet mellom den utrolige gleden over å kunne leve ut våre kreative drømmer og angsten for at det ikke skal gå i hop økonomisk. De som står utenfor ser kanskje gleden over det vi skaper, men får sjelden innblikk i baksiden av medaljen.

For meg kobles også utfordringer med økonomi fort til skam, og derfor er det ekstra vanskelig å dele dette blogginnlegget. Det er vanskelig å snakke om og dele det som er skambelagt for oss, men samtidig er det det som er veien ut av det, som jeg snakker mye om i foredragene mine. Vi trenger å åpne opp for å snakke om skammen, for det er en av de mest destruktive følelsene vi kan bære på alene. Og det er viktig for meg å si at før jeg skriver om min opplevelse med økonomiskam her, har jeg hatt gode samtaler om det med Ida og andre som står meg nær nok til at jeg kan dele det som er vanskeligst med dem. Åpenhet er en prosess. Noen ganger er det nok å bare få lov til å dele med ett menneske.

På tross av det jeg deler her holder jeg fast i drømmen, og velger å stå i det. Jeg skal finne veien hvor det også kan bli tryggere økonomisk for meg, å bidra i det arbeidet jeg brenner aller mest for – å bedre folks psykiske helse, normalisere følelser og arbeide for at hver og en av oss kan få et litt større livsrom å leve livene våre i. Heldigvis har jeg mange i heiagjengen min, og jeg er ufattelig glad for hver og en av dere!

Har du tanker, kommentarer eller spørsmål til det jeg skriver om her, er du hjertelig velkommen til å kommentere nedenfor. Kanskje du har egne erfaringer med dette temaet?

Tekst: Tove Virata Bråthen – Foto: Tove Virata Bråthen og Ida Kristin Vollum

Boka “Fasetter av sorg” utløste Livsrom-prosjektet. Den ble skrevet etter min bror Terje tok livet sitt sommeren 2017. Den inneholder dikt, refleksjoner og bilder. Det er en bok om sorg og om det å reise seg og ikke minst en bok om kjærligheten og livet.