Nå trengte jeg et nytt år!

– og litt lys i mørket –

Det er lenge siden jeg har blogget, det er i det hele tatt flere måneder siden jeg har vært noe særlig aktiv i sosiale medier på Livsrom og på forfatterprofilen på Facebook og Instagram.

Høsten har rett og slett vært krevende, og jeg begynte nesten å bekymre meg for at depresjonen, som jeg beskriver i boka «Fasetter av sorg», var tilbake. Men jeg kunne heldigvis kjenne at det var annerledes enn slik jeg beskriver der. For selv om det var tungt var det ikke et altoverskyggende mørke, slik jeg hadde kjent det tidligere. Det var gode dager og øyeblikk, det svingte mer enn slik det gjorde da depresjonen overskygget det meste.

Jeg har vært sliten og mye trist. Delvis har det hatt sammenheng med økonomiske utfordringer. Noe som gjorde at jeg mistet litt taket i troen på at jeg skal få til det arbeidet jeg ønsker å gjøre knyttet til psykisk helse. At det skal være mulig å kunne gjøre dette arbeidet og samtidig tjene nok penger til at de bekymringene ikke skal gå ut over egen helse, igjen. Bekymringer mange av oss som driver eget firma baler med.

Men det har også handlet om nye sorgreaksjoner som måtte fram i lyset og gis oppmerksomhet. Dette toppet seg da Ari Behn døde. Det ble noen tøffe dager etter det for meg. Parallellene til min brors psykiske sykdom og at det endte med selvmord, brakte fram sterke reaksjoner.

På en måte ble den uendelig triste, men samtidig sterke og vakre bisettelsen et vendepunkt. Spesielt fordi jeg så den sammen med en nær venninne og vi kunne dele all smerten som kom opp. Sorgen over de som ikke orket mer, sorgen over eget mørke og lengselen etter å slippe, som vi begge har kjent på. Det endte opp i en hjerteskjærende men uendelig god klem hvor tårene rant, og den omskapte mørke til lys og sorg til kjærlighet. Og ut av dette kom diktet Ljoset.

LJOSET

visste du det
før me delte mørkret
i den klemmen
og smerta fekk smelta
i tårene som rann

at i dei kan me
finna ljoset

Jeg vet ikke om det var dette, eller om det var et helt nytt år med blanke ark, som bidro til at ting snudde. Mest sannsynlig summen av det.

Håpet og tilliten er tilbake. Jeg skal våge å sette ut i livet de prosjektene jeg har lyst å få til, som jeg håper kan bidra positivt i forhold til psykisk helse, bidra til at det kan bli litt større plass i livsrommene våre.

Så da kommer jeg sakte men sikkert ut av dvalen min, blir synligere med ord og refleksjoner og kommer til å presentere spennende prosjekter når de er klar for det. Følg med, følg med! Håper du heier!

Tekst: Tove Virata Bråthen – Foto: Ida Kristin Vollum

Har du tanker, kommentarer eller spørsmål til det jeg skriver om her, er du hjertelig velkommen til å kommentere nedenfor. 

Boka “Fasetter av sorg” utløste Livsrom-prosjektet. Den ble skrevet etter min bror Terje tok livet sitt sommeren 2017. Den inneholder dikt, refleksjoner og bilder. Det er en bok om sorg og om det å reise seg og ikke minst en bok om kjærligheten og livet.