Jeg ser – jeg lytter – jeg bryr meg!

– 10. sept. Verdensdagen for selvmordsforebygging –

Tallene er dystre, hvert 40 sekund er det noen i verden som tar livet sitt. 800.000 mennesker i året, flere enn de som dør i krig og som følge av kriminelle handlinger.

I Norge er tallet rundt 600 per år. 4-6000 behandles av helsevesenet etter selvmordsforsøk, og det sier seg selv at her er mørketallene store. Hele 5% av Norges befolkning, rundt 260.000, sliter årlig med selvmordstanker.

Dette er et felles ansvar for oss alle, fordi selvmord handler om smerte. Om vi våger å se, lytte og bry oss, kan vi bidra til at denne smerten kan gjøre mindre vondt og være til å leve med, heller enn å være det som drar mot døden.

I mars da jeg forberedte meg til et poesiforedrag i Karmøy kino, kom ordene i diktet «Det var ikkje døden» til meg. Tittelsetningen kom klart og tydelig, og jeg kjente det som en viktig beskjed. Og det sto så klart for meg. Det er ikke døden som lokker når noe går til det skrittet å ta sitt eget liv. Det er smerten som har blitt for stor og uutholdelig.

Dette er nøkkelen. For selv om det kan høres banalt ut, så er det sånn at smerte som deles blir mindre. Så om vi vil gjøre en forskjell må vi våge å se, lytte og bry oss! Spør når du ser noen sliter, våg å være der. Jeg skriver våg fordi det krever mot å våge å romme andres smerte. Det krever mot fordi vi kan føle oss hjelpeløse og ikke vite hva vi skal gjøre. Men da er det viktig å huske at det ikke er noe vi skal fikse, vi skal bare være der med vår omsorg og forståelse. Det er dette hjertemotet som gjør en forskjell!

Forskning viser også helt klart at det å våge å spørre om selvmordstanker er forebyggende. Mange er redde for å spørre fordi man tror at det faktisk kan være en trigger til å velge den utveien. Men forskningen viser det motsatte. Første skritt for å hjelpe noen man er bekymret for, er å våge å spørre direkte.

Det viser seg nemlig at det å dele selvmordstanker eller planer, kan være en lettelse og gjøre sannsynligheten mindre for at det faktisk skjer. Husk at så mange som 260.000 sliter med slike tanker, og mange av dem tror at de er helt alene om det.

Bilde: Leve.no

Når man faktisk får delt og kan bli møtt med forståelse, kan det redusere kraften i disse tankene.  Egentlig er det ikke mer komplisert enn i forhold til psykisk helse generelt, det hjelper å få sette ord på og dele det som er vanskelig.

Noen ganger trenger vi bare gode øyne som ser, en hånd som stryker, eller ord som viser at man blir forstått.

La oss alle våge å være den lille forskjellen i hverandres liv!

Har du tanker, kommentarer eller spørsmål til det jeg skriver om her, er du hjertelig velkommen til å kommentere nedenfor. Kanskje du har egne erfaringer med dette temaet?

Tekst: Tove Virata Bråthen – Foto: Ida Kristin Vollum

Referanse: https://vivatselvmordsforebygging.net/

PS! Trenger du noen å snakke med eller er du bekymret for at noen er i selvmordsfare og ikke vet hva du skal gjøre. Her finner du en god oversikt over hjelpetelefoner og ressurser: https://nssfinfo.no/

Er du etterlatt? Leve – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord kan være en god støtte. På nettsiden deres kan du finne ditt fylkeslag og se hvilke tilbud de har for etterlatte: https://leve.no/ 

Boka “Fasetter av sorg” utløste Livsrom-prosjektet. Den ble skrevet etter min bror Terje tok livet sitt sommeren 2017. Den inneholder dikt, refleksjoner og bilder. Det er en bok om sorg og om det å reise seg og ikke minst en bok om kjærligheten og livet.