Dagene vi ikke vil ha

– som ofte har skjulte gaver –

Noen ganger kommer de dagene som er ekstra tunge. De siste ukene har vært slik for meg. Jeg har vært tvunget til å ta det rolig på grunn av forkjølelse, og da erfarte jeg det som jeg ofte gjør når tempoet roes ned. Jeg får kontakt med hvordan jeg virkelig har det.

Ofte er det tanker, vilje og pågangsmot som står ved roret, og da er det ikke alltid jeg er like flink til å kjenne innover. Men nå ble jeg tvunget til det, og fikk kontakt med tristhet, sorg og slitenhet.

Jeg innså at slitenheten hadde noe å fortelle meg. Derfor måtte jeg lytte, om det ikke skulle gå utfor stupet og inn i utmattelsen igjen. Jeg så atter en gang tendensen jeg har til å legge større planer enn det jeg har kapasitet til. Jeg måtte strippe ned prioriteringene mine og stake ut en tydeligere kurs for det som skal prioriteres utover høsten.

Det er en smertefull prosess når kropp og psyke setter opp stoppskiltet og man blir tvunget til å lytte. Men i denne prosessen er det godt når ordene kommer til unnsetning. Gjennom diktet Hamskifte, som kom til meg forrige mandag, kunne jeg så tydelig se hvor viktig det er å orke å være i hudløsheten og forvirringen, fordi det er noe nytt som venter.  Jeg trengte påminningen fra kroppen som sa i fra om at jeg trengte en ny kurs.

HAMSKIFTE

på ny slike dagar
kor tårene fortel meg
om det å vera hudlaus

dei dagane
eg gjerne vil sleppa
fordi eg igjen har gløymt
at det er i dei
smertefulle hamskifta
eg veks meg sterk

I den skjørheten jeg har kjent på de siste ukene får jeg også lettere kontakt med sorgen over Terje, som forlot oss for to år siden. Det skal mindre til før den trenger gjennom og jeg må forholde meg til sorgen og savnet. Men egentlig er det fint, for det betyr også at jeg er tettere på kjærligheten.

Da Anne Grete Preus døde, som har betydd så mye for meg gjennom musikken og tekstene hun har skapt, trykket det på knapper som handler om liv og død og det å miste. Hun døde så altfor ung, og jeg tror hun hadde så mye kunst igjen i seg. Det berører så sterkt tanker og drømmer om hva en selv ønsker å prioritere i den tiden man har igjen. Behovet for å gjøre gode valg ble enda tydeligere for meg.

Har du tanker, kommentarer eller spørsmål til det jeg skriver om her, er du hjertelig velkommen til å kommentere nedenfor. Kanskje du har egne erfaringer med dette temaet?

Tekst: Tove Virata Bråthen – Foto: Ida Kristin Vollum

Boka “Fasetter av sorg” utløste Livsrom-prosjektet. Den ble skrevet etter min bror Terje tok livet sitt sommeren 2017. Den inneholder dikt, refleksjoner og bilder. Det er en bok om sorg og om det å reise seg og ikke minst en bok om kjærligheten og livet.